Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION) deltar under årets Sexhibition som pågår 20. - 24. august hos Rockefeller.

Det er første gang organisasjonen markerer sine meninger på denne måten, tiltross for sitt arbeid siden stiftelsen helt tilbake i 1990.
Organisasjonen har engasjert seg i de aller fleste ledd som er mulig for å forbedre og synliggjøre prostitusjons yrket. Organisasjonen ønsker å bidra til økt informasjons spredning ved deltagelsen på årets Sexhibition.

I høringsnotatet har Justisdepartementet unnlatt å forklare hva som regnes som skadevirkninger utover at det formidles prostitusjon som et ”uønsket” handling og at ”skadevirkningene” som følge av sex-handel er heller ikke begrenset til bestemte grupper” (s: 6).

Som kjent blir det trolig nye lovtekster som regulerer seksuell omgang ifm prostitusjon fra 1.1.2009.

PION sier "Vi mener at høringsnotatet bærer mer preg av politisk ivrighet enn veloverveide begrunnelser. Det er etter vårt skjønn en rekke forhold som bør vurderes både i forhold til konsekvenser og omkostninger av et eventuelt forbud, og i forhold til rettsstatus og rettsbeskyttelse av selgersiden i prostitusjonsrelasjonen. I vurdering av innføring av et nytt straffebud kan ikke kriminalisering være et mål i seg selv, og myndighetene bør vurdere om man ikke kan få en like god eller bedre effekt med andre og mindre inngripende virkemidler enn straff for å redusere prostitusjonsmarkedet."

Videre:
PION har i mange år ytret motstand mot kriminalisering av sexkjøp på et prinsipielt grunnlag fordi et forbud undergraver individets handlingsfrihet og rett til selvbestemmelse, og at det i tillegg til sexarbeideres rettigheter, også handler om deres verdighet og rett på beskyttelse.

Hallik:
At forbud skaper både et lukrativt marked for tredjepart og økt hallikvirksomhet er ikke noe nytt. Historisk så vel som nåtidig kunnskap viser at repressiv lovregulering av prostitusjon ikke har bidratt til å bekjempe markedet men først og fremst har effekt i forhold til hvordan markedet organiseres. Hallikvirksomhet har tradisjonelt ikke vært en integrert del av det norske prostitusjonsmarkedet og som det pekes på av personer som jobber i prostitusjon skyldes dette at salg og kjøp ikke har vært forbudt, og at man derfor ikke har vært avhengig av en tredjepart som organiserer markedet og formidler kontakt mellom aktørene. Effekten av et forbud vil som vi ser i land som praktiserer det, føre til at markedet blir styrt og organisert av tredjepart og utstrakt hallikvirksomhet.

Kriminalisering:
Forslaget om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester innebærer en radikal endring i norsk rettspraksis som siden begynnelsen av 1980-tallet har valgt å møte prostitusjonsfeltet med skadereduserende tiltak, heller enn med straff og forbud.


Nykriminaliseringen innebærer med andre ord et politisk skifte fra et velferdsperspektiv til et strafferettslig perspektiv med kriminalitetskontroll som den dominerende diskurs.
PION finner det særdeles bekymringsfullt at det nå foreligger et forslag om nykriminalisering på feltet og økt bruk av strafferettslige virkemidler, uten at verken de prinsipielle sidene av økt bruk av straff eller sideeffektene ved ytterligere kriminalisering av feltet har blitt tatt opp i høringsnotatet eller blitt diskutert på forhånd.
Seksuallovbruddsutvalget (NOU 1997: 23), gikk i sin tid i mot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fordi utvalget mente at sideeffektene av et forbud er for vanskelig å overskue. Det ble blant annet vist til faren for økt hallikvirksomhet, at selgersiden vil vegre seg for å anmelde vold og overgrep, samt helsemessige konsekvenser av et forbud.

PION mener at seksuallovbruddutvalgets betenkninger om sideeffekter av et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er høyest reelle, og at det må tas med i en videre behandling av forslaget om å kriminalisere prostitusjon.

Sexhibition er glad for at PION skal delta på årets arrangement:
Det politiske bilde i Norge er ofte tynget av mennesker som tror sin roller er for å markere personlige moralske begreper overfor andre uten at andres friheter eller prinsippene er tatt hånd om. Regjeringen bør engasjere seg i å forsvare mennesker og deres friheter isteden for å innta diktator håndtering - mener Nils Ally (Sexhibition Arrangør).

PION sier videre:
I straffelovkommisjonens delutredning (NOU 2002: 4) vises det til at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel mot uønsket atferd, og at det som prinsipielt utgangspunkt derfor kreves en særlig begrunnelse, for å gjøre en inngripen i individenes handlingsfrihet.

Sexkjøp rammer ikke vilkårlig og ”ofret for forbrytelsen” vil være andre parten i prostitusjonsrelasjonen. Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fordrer derfor ikke bare inngripen i handlingsfriheten til kunder, men også selgersidens handlingsfrihet og rett til selvbestemmelse. I høringsnotatet blir det redegjort for svensk og finsk rettstilstand uten at de prinsipielle sidene rundt hvordan de respektive landene har valgt å utforme bestemmelsene tas opp.

Sverige:
I Sverige defineres prostitusjon som et uttrykk for kjønnsmaktsystem der strafferettslig inngripen begrunnes med at prostitusjon er vold mot kvinner.

Finland:
Den finske loven avgrenser forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester til personer som er offer for trafficking, og begrunner valget med å begrense straffebudet med at et generelt forbud mot sexkjøp undergraver friheten og den enkelte selvbestemmelsesrett.

Det vil si at mens norsk og svensk lovgivning bygger på det som kan kalles legal paternalisme, anerkjenner finske myndigheter individets selvbestemmelsesrett.

Straffbar forhold:
Straff i følge skadefølgeprinsippet brukes normalt som reaksjon på handlinger som medfører eller kan medføre andres skade.

Menneskehandel:
PION erkjenner at tvang og utbytting i form av hallikvirksomhet og menneskehandel er en del av prostitusjonsfeltet.
Det sies videre at kulturelle forhold knyttet til makt, diskriminering og økonomisk underordning relatert til kjønn, klasse, etnisitet og rase, begrenser individers mulighet til valgfrihet.

Disse er åpenbare kategorier som PION også tar avstand fra, men samtidig er dette forhold som allerede er forbudt og regulert gjennom bestemmelsene i straffelovens § 202 og § 224.


Menneskehandel er etter vårt skjønn et migrasjonsproblem og ikke ”prostitusjonsproblem”. Dette understøttes av internasjonale organisasjoner, og undersøkelser foretatt av både IOM og ILO viser at menneskehandel til sexindustrien er mindre utbredt enn menneskehandel til andre deler av arbeidsmarkedet. En studie utført av ILO, fra 2005 fant at av de 9,5 millioner estimerte ofre for menneskehandel til tvangsarbeid var mindre enn 10 % utnyttet i sexindustrien.

De fleste ofrene innen menneskehandel befinner seg med andre ord i andre deler av næringsindustrien. Det blir dermed ytterst isolerende og stigmatiserende å benytte dette som argumentasjon innen lovendring for en allerede utsatt samfunnsgruppe.
Det bør utrettes bedre løsninger som er bedre i tråd med virkelighetene i dette.

PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge, ble stiftet i 1990, og er et kontaktsted og politisk talerør for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

-Arbeider for å ivareta rettigheter og interesser for kvinner og menn som jobber i prostitusjon.
-Driver forebyggende helse- og opplysningsarbeid, spesielt om hiv/aids og andre seksuelt & overførbare infeksjoner.
-Formidler kondomer og glidekrem.
-Arbeider mot undertrykkelse, diskriminering og sosial ekskludering.
-Tar opp spørsmål relatert til politi eller andre offentlige myndigheter på vegne av enkelt personer.
-Gir juridisk rådgivning og hjelp i spørsmål som angår registrering av foretak, familiesaker og offentlig forvaltning.
-Deltar i offentlig diskusjon om prostitusjon, nasjonalt og internasjonalt.
-Formidler seriøs kunnskap og informasjon om prostitusjon.

---

Legg siden til en WebSamfunn