Her er lenken til den mye omtalte Sex-Kriminelle i Sverige.
Lenke

Det er mange sider en slik sak berører.
Selvsagt tenker man fort i retning at når straffen er sonet osv, så skal man egentlig være en helt vanlig borger igjen.

Sånn er det jo i de fleste forbryter sakene.
Dersom noen har kjørt for fort i trafikken f.eks. og sonet sin tid osv, hvem bryr seg om det etterpå?

Vel, faktisk hvem bryr seg egentlig at det medfølger en fengselsstraff i det hele tatt i slike saker?

Men, når det gjelder sex overgrep, så berører man helt andre følelser hos folk flest!
Aller mest der hvor overgrepet gjelder barn!
Dette er naturlig da en unge har ingen sjans å forsvare seg selv, og menneskearten har en genetisk forsvars instinkt i seg, hvor faktisk ungene prioriteres foran!

Se de aller fleste pattedyr som eksempel!
Den mannlige delen av bestanden brukes som skjold dersom gruppen blir angrepet. Sekundært, kvinnen forsvarer ungen.

Så, selv om personvern skal absolutt forsvares, så bør det også ilegges særlig vekt om tanken omkring nødvendig opplysning for å kunne forsvare seg selv. Eller i det minste å kunne vite hva og hvor er trygt.

Som f.eks. man trenger ingen liste som forteller at en klapperslange er farlig.
Dette vet man i utgangspunktet, og man lar ikke ungene leke med en slik slange.

Nå skal det også sies at en voldtekts overgriper har 99% sikkert vært utsatt for overgrep av ekstrem art selv.
Så under ettersynet, er overgriperen faktisk et offer selv.

Men dette hjelper overhode ikke i argumentet å ta unødvendige risikoer.
Samfunnet er integrert i mange retninger.
Samfunnet har også en særskilt vrient jobb noen ganger å forsvare dens borgere.

Det er eksempelvis ikke uten grunn at vi fartsgrenser osv. Det er hensyn til andre i samfunnet.

Jeg mener ihvertfall at det er trist, men korrekt å gi borgere sjansen å kunne verne om sine egne.
Det er noe helt annet enn vigilanti type saker.

At dette oppleves trist for overgriperen som forsøker å få kontroll på eget liv osv er selvsagt en trist virkelighet for mange. Men, dette kan ikke settes foran sikkerheten til andre.

Men så da?
Altså, hvor langt skal dette trekkes egentlig?
Hva med de uttallige Somalere som går berserk med kniv?
Hva med Yugoslavere eller Pakistanske i nabolaget som er tidligere dømt for narko omsetning?
Hva med Nordmannen som er i partnerskap med Polakkene om sprit smugling, og forårsaket kanskje metanol forgiftning?

Vel, jeg synes alt slikt er egentlig ingen problem å offentliggjøre.
Og dette mener jeg egentlig uansett hva saken gjelder.

Det er ikke til å overse det unormale mengde med Somalere som har brukt kniv de siste årene.
Jeg kan i det minste ha en følelse at samfunnet brydde seg om "min" trygghet, dersom en liste var tilgjengelig, slik at jeg eventuelt også kunne vite at de Somalere "jeg kjenner" er grei liksom.

Det er tross alt mange faremomenter i samfunnet, uten at man går blind.
Hvor ofte har du stått i kø for å betale for bensin, mens det lusket noen bevepnet ransfolk i nærheten som planlegger "skumle ting"?

Har en person gjort noe kriminelt, så synes jeg at det er tilnærmet absurd at samfunnet skal iverksette hemmelighets stempling av slikt.

Har man begått feil i livets gang, helt greit det, men tøff shit.
Dersom det gjelder en mindre teit ting, så tror jeg at de fleste av oss er i stand til å forstå det vi ønsker.
Dersom jeg ikke ønsker å omgås en person som er dømt for 9 år siden for å være sent ut med Selvangivelsen, så er det min sak. Om jeg er en dust, helt greit liksom.

Dersom det er mange år siden dette skjedde, ok, da har JEG valget å stole på vedkommende eller ikke. Eller kanskje slike lister bør ha en foreldringstid. På samme måte som at Ligningskontoret forventer at du beholder alle offentlige papirer i minst 10 år.

Liksom, når en Politiker havner bråfort i pressen straks det er noe ulovlig i mistanke, så synes jeg det er rart at resten av befolkningen skal beskyttes mer på dette området.

Er det kanskje også en tanke med motsatte saker?
Altså, at det meste er tilgjengelige for allmenn innsyn?
Tanken her er at det er litt deprimerende at kun negative forbryter saker skal offentliggjøres.

Hva med gode saker?
F.eks. Kim Ruben kjøpte en diamant ring til typen idag.
F.eks. Kari Fittelund har tatt 7 stk aborter på 2.5 år.

Vel, jeg for min del synes man trenger egentlig ingen grenser i dette.
Hva folk betrakter som privat og ikke, er oftest basert kun fra egne ståsteder.
Og for all del, det er nok riktig. På samme måte som skattelistene har egentlig ingen andre noe med.
Jeg vet som alle dere, offentliggjøring av skattelistene brukes stort sett av nysgjerigge naboer og slektninger.

Hva annet grunnlag finnes der?
Men uansett hva slags informasjon legges ut, så forteller det aldri om hvem du er.

---

Legg siden til en WebSamfunn