The Penetrator

En av de tidligste pornofilmer jeg husker er The Penetrator fra 1991.
(Ikke missforstå, jeg har faktisk også vært på pornofilm på kino i London mot slutten av 70'tallet... men husker ikke tittelen etc).
Altså, dette var morsomt, og konseptet av å lage komi porno versjoner av en kjent film var også ganske nytt, komplett med en liten vri på tittelen!

Storyen er at en sexcyborg er sendt tilbake i tid til 1991 av det onde A.I. Fishnet for å gjøre Farrah Gonnor gravid med deres egen person, fremfor deres værste fiende.
Klart jeg ble jo minnet om tidsreise filmer når jeg ser andre tidsreise filmer, i dette tilfelle 22.11.63.

Tidsreise er en fantastisk greie man kan bruke i filmer for å endre på hendelser til det bedre.
Men er det realistisk fra et vitenskapelig standpunkt?

Jeg startet grublingen i respons egentlig fra serien 11.22.63, hvor man gikk gjennom en portal til fortiden. Altså til samme tidspunktet hver gang, og uansett hvor lenge man var i fortiden, så kom man tilbake kun 2 minutter etter man startet. (Har selvsagt grublet utenom dette også).
Hvem satt opp reglene til dette?
Og da tenkte jeg, hvordan hadde reglene vært dersom tidsreise er faktisk mulig?
Kunne man f.eks. drept ens egen far? Som i sin tur betyr at han lagde ikke deg... som betyr du eksisterer ikke, og dermed kunne ikke reist tilbake i tid for å kunne drepe faren... hehe, som betyr han lever allikevel, og lagde deg, som betyr... ja, du ser problemet her...
Da må man gruble litt rundt om tidsreise er faktisk mulig og litt problemstillinger ved dette.

Er det mulig fra en vitenskapelig standpunkt, egentlig ikke, mener jeg.
Ok, dette kan vi diskutere som amatører i alle retninger, men hva skjer når man forsøker å være mer korrekt om sannheter vedrørende hvordan universet faktisk fungerer?

Ok, det er velkjent at alt materia eksisterer i de tre dimensjonene vi kjenner til, som er adskilt ved 90 grader.
Som betyr at dersom man forsøker å peke ut en retning som er 90 grader til de øvrige tre dimensjoner, så kan vi selvsagt ikke det. Nemlig, fordi "vi" som en helhet beveger oss fremover i en tid som vi ikke har råderett over.
Men, det er ganske logisk at tid finnes, siden vi faktisk beveger oss fremover i noe som vi kaller "tid". Ting endrer seg med tid. Så, kan det være mulig å hoppe til et punkt i tiden som vi selv plukker?
Det høres nesten enkelt ut...

La oss si at du kjører en bil.
Du kjører i 80 km/t mot en toglinje, og lyset foran er i ferd med å skifte til rødt.
Du er 500 meter fra lyskrysset.
Det er opplagt at du ikke rekker frem til lyskrysset før den skifter til rødt.
Men allikevel så vil du se hvor nær du kommer.
Så du tråkker inn gaspedalen, kick-down systemet sparker inn og du ankommer faktisk ikke lenge etter de er ferdig å skifte seg til rød.
Hvordan vet du at lyset er i ferd med å skifte?
Vel, fordi den startet å skifte til oransj, og lyset fra dette beveger seg i lysets hastighet mot deg, for å gi deg beskjed om dens tilstand.

Det kjørelæreren din glemte å fortelle deg er at det finnes en hemmelig knapp under toppen av girspaken. En hemmelig knapp som gjør at hele bilen og det som er inne i den plutselig øker farten til lysets hastisghet i det samme momentet det blir trykket.
Som i sin tur betyr at dersom du trykker på den, så beveger du deg like fort mot lyskrysset som informasjonen beveger seg mot deg.
I kort versjon, du ankommer lyskrysset "nesten" momentant, og har dermed gode sjanser å kunne krysse før toget kommer.

Men hva skjer dersom du oppdager den andre hemmelig knappen ved siden av den første hemmelige knappen?
Altså den knappen som gjør at du faktisk kan bevege deg fortere enn lysets hastighet?

Vel, lyset som beveget seg mot deg, beveger seg nå i motsatt retning.
Så, det lyset som beveget seg fra lysbryteren til lyskrysset er nå plutselig ikke kommet seg ut av kilden enda, i det du passerer toglinjene.

Dette er litt interessant egentlig...
For dersom dette faktisk er mulig, vil tid i seg selv endre seg også? Altså er tid og lys så knyttet sammen at det kan betrakes for å være det samme?
Jeg har vanskeligheter å forklare det, men jeg klarer ikke å se at det er korrekt.
Altså, dersom du er langt ute i universet, og du faktisk beveger deg raskere enn lysets hastighet, hvordan vet du det?
Tiden din vil faktisk forsatt være det samme for deg... for dette er relativt også.

Altså, jeg tror ting rundt deg blir sannsynligvis svart, fordi lyset rekker ikke frem til deg, men at tiden faktisk forsetter fremover allikevel.
Jeg tror at i det momentet du stopper, først da vil lyset treffe deg igjen, for å kunne gi deg oppdatert informasjon om "når du er".

Ja, jeg bruker begrepet "moment", fremfor "sekundet" bevisst.

Så hva med såkalt wormholes?
Aller først bør vel fenomenet forklares.
Alle vet hva sola er. Det er den gul greie i himmelen som gir oss varme etc.
Ok... den er ca en million ganger større enn jorda.
Hvor stor kan en sol bli?
Altså samtlige stjerner man ser om natten er et sol (vel, utenom noen får planeter) i vårt omkrets.
Det finnes milliarder av soler, kalt stjerner.
Hva med de som er større enn våres?
Joda, de er store de... og som med alt som brenner, så går de en eller annen gang tom for drivstoff.
Hva skjer da?
Noen av disse er dømt til å kollapse på grunn av sin egen tyngdekraft.
En eller annen gang så må det være noen av disse som er faktisk så gigantisk i starten av denne prosedyren at når de kollapser så passerer de en tetthet og følgelig gravitasjonseffekt som gjør det umulig for selv lyset å komme seg vekk fra den.

Dette skjer fordi gravitasjon er påvirket av solas radius opphøyd i to, som vi ser her:

Beklager folkens, ikke mening å plage dere med ligninger osv... men kom litt ut av hvor jeg ville.

Men, på samme måten du beveget deg fortere enn lysets hastighet ved lyskrysset, så skjer det omtrent det samme her.
Nemlig at informasjonen fra det krympet sola klarer ikke å nå deg. Det du da ser er faktisk kun en statisk kule fra det momentet rett før den sluttet å levere informasjon.
Det siste man ser av kula er kjent som The Event Horizon.
Dette kalles en sort hull.

Greia her er at kommer du for tett inn på dette hullet, så kommer du ikke ut igjen. Selv lyset klarer ikke å komme seg ut, så det vil neppe finnes raketter e.l. som takler det.
Du faller inn.

Ok, det finnes gode teorier om hva som skjer når du faller inn, så det gidder jeg ikke å ta for meg her.
Det jeg vil frem til er universets kroming basert på tyngdekraft.
Hvis man ser dette eksempelet:

Så ser man at rommet i seg selv er blitt kurvet basert på tyngdekraften av planeten i midten.
Øker planeten (eller objektet) i tyngden, så vil rommet kurve seg stadig mer nedover.
En såkalt sorthull faller så langt ned, at man sier at den faller i den uendelige.

Men hva om en slik hull, ikke faller i det uendelige?
Hva om den faktisk kurver seg bortover, og kommer opp igjen i rommet, bare på et annet sted?
Vi har ingen beviser for at dette er mulig.
Men, hva om det er mulig?
Dette er faktisk forsatt ikke det samme som tidsreise... dette er faktisk kun å reise veldig langt på veldig kort tid, muligens sjappere enn lysets hastighet. Det er faktisk ikke sikkert at man reise fortere enn lysets hastighet heller.

Det som stadig dukker opp, uansett hvilke teori man anvender er at tidsreise er umulig, men at tid er relativ.
En film som viser dette på en utrolig god måte er Interstellar.
Her er det faktisk såpass nøyaktig at de kan ganske lett regne seg fra til at 1 time på planetens overflate er det samme som ca 7 år på skipet som er i bane rundt den.
Når de kommer tilbake etter en knappe 3 timer, så har det gått 21 år for han på skippet. Igjen, ingen har beveget seg bakover i tid, kun forover, men i ulik hastigheter i forhold til hverandre.

Problemet med tidsreise er at hele universet må gå i motsatt veien til deg. Ikke forover i ulik hastigheter, men motsatt vei.
F.eks. ekte tidsreise betyr at dersom du kunne sitte i en stol og trykke på en knapp, så kunne du bevege deg bakover i tid for å kunne møte din far når han er kun 20 år gammel (eller 12 osv).

Og hvordan er det mulig?!
Altså, å innhente energi mengden nok, til å kunne reversere alt rundt deg?
Tenke at du trenger nok energi som hele det energiet som er tilstede i det som er rundt deg... du må kunne kontrollere alle dets ingredienser.
For ikke å nevne at det stopper ikke der... for alle de partiklene etc har sine innvirkninger på andre partikler etc ved siden av seg igjen... og før du vet ord av det, så har du påtatt deg oppgaven å reversere hele universet.
Og hvor skulle energiet til dette komme fra tro?

Selv om du samlet inn samtlige sorte hull som finnes i Universet så er ikke det nok energi.
Og alt dette kun for å hjelpe faren din i 20 års alderen å knytte skoene sine... hallo... hehe, brukte det kun som eksempel på at uansett årsak til denne tidsreisen, så er hensikten uansett idiotisk i forhold til energiet man må høste i forkant.

Men la oss si at du faktisk mener at å knytte skolissene til faren din ved 20 års alderen er faktisk viktig nok til dette, er det mulig?
Nei, du kan forsatt ikke hente inn nok energi til å kunne reversere hele Universet.
Man kan aldri samle dette slik, og særlig når man befinner seg innenfor det man forsøker å samle.
Ok, hva om man kunne ta steget ut av Universet for å kunne se på den?
Vel... man må da kunne isolere et tidspunkt, for så å kunne hoppe inn i tidslinjen igjen.
Dette er derimot ekte tidsreise.

Er dette mulig?
Vel, jeg har skrevet artikler om ulike Fase samfunn tidligere. Men dette er ganske annerledes.
Problemet er hensikten. Straks man faktisk har slike muligheter og teknologier, så vil hendelsen av å hoppe inn i tidslinjen igjen virke bare så... vel, dumt.
Men ok, la oss at du virkelig mener disse skolissene er virkelig verdt det, kunne du gjort det?
Altså, hoppe ut av Universet for så å kunne ha nok energi og kunnskap til å kunne se Universet i en helhet komplet med tidslinjen, og deretter hoppe tilbake inn i tidslinjen der man selv velger.

Men det er en god del problemer i dette.
F.eks. straks man er utenfor Universet, så har man selvsagt ikke lenger masse. Man har ikke lenger dimensjoner slik sett heller. Man har ingen lyskilder eller annet energikilde til noe som helst.
Man kan ikke anta at våres Universale krefter eksisterer andre steder, dersom de eksisterer.
Faktisk, man kan gruble om det i det hele tatt er noe som helst grunnlag for at atomer kunne klart å holde seg sammen slik at du kunne eksistert.
Ok, la oss si det finnes lys. Hva om lysets hastighet er annerledes enn her. Straks dette skjer så er andre regler som gjelder for partikler.
Så man må kunne ikke bare plukke tidspunkter, men man må også kunne samle partkler til å kunne gjenskape deg selv slik at du faktisk kan innta tidslinjen.

Så ok, dette virker som en noe tullete retning å gå bare for å knytte skolissene til pappa ved 20 års alderen.

Tilbake til jorda slik vi er nå.
Vi eksisterer i tre dimensjoner, komplett med en bevegelse gjennom det fjerde.

For å kunne skippe litt rundt omkring i det fjerde dimensjon, så må man være utenfor dette, men i en "over" nivå.
Altså, man må kunne oppheve seg til det 5 dimensjon dersom det fjerde er faktisk en dimensjon.
Problemet nå er at dersom det er faktisk mulig å bevege seg slik, så må de tilhørende parter som du består av, også kunne bevege seg gjennom denne 5. dimensjon for å kunne havne et annet tid.

Og dersom dette er mulig, så forteller det at tid er statisk!
Dersom den er faktisk statisk, slik at alle tider eksisterer på "samme tid" fra perspektivet av det 5. dimensjon, så betyr dette at det er neppe kun fortiden dette gjelder. Det betyr at også fremtid er bestemt i fra denne dimensjon.

Og dersom dette er sant, så kan man undre seg over hensikten av å ha evigheten som en statisk sak. Da virker det nesten som at alt er plassert der av en eller annen vesen. Men da dukker det opp spørsmålet, hva er hensikten i det?
Altså, HELE Universet i en statisk tilstand fra start til det uendelige, hvor det finnes en type tilstand som flyter 1 sekund i sekundet gjennom den.
Dersom det er noe spesielt ved oss kunne man satt en knagg på det. Men, vi som art har kun eksistert i noen hundre tusener år, mens jorda har eksistert i ca 4 milliarder år.
Og da dukker opp spørsmålet om hvor lenge vi som en art kommer til å eksistere?
Det er svært lite som tilsier at vi kommer til å eksistere om 5000 år.
Altså, noen vil nok eksistere slik vi er i dag, men mange ville ha flyttet seg videre til en annen tilstand hvor man slipper å dø.

Tenk deg, hva er det største problemet med å leve? Det er jo at vi dør.
F.eks. hjerte ditt kan svikte. Så man erstatter den med et falsk et som ikke svikter. Og det samme kan man si tvers gjennom hele kroppen din.
Ok, hjernen er kanskje et problem, men det er nå. I fremtiden så vil dette også være en enkel sak å erstatte med en slags data maskin.
-og straks har man en erstatning for hele kroppen, som ikke dør.
Ok, det vil selvsagt ikke finnes reproduksjons muligheter i form av sex etc, for dette er en dyrisk handling hvor man bytter opp noen DNA strenger. Man vil selvsagt, som maskin, ikke ha DNA lenger.

Det eneste som gjenstår av det menneskelige vil være "opplevelsen" av å eksistere.
Å reise i verdensrommet vil heller ikke være problematisk, for du lever evigt, så selv om turen kan ta f.eks. 10.000 år, så spiller ikke det noen rolle. Greit nok, det vil være kjedelig i våres perspektiv, men du vil kunne danne egne virkeligheter i ditt eget sinn, så det er ingen grunner til at dette er kjedelig.

Så påstanden at det er noe fantastisk unik med oss, som gjør at Universet er til for oss å kunne bevege oss fritt i tid virker søkt for å si det mildt.
Altså, en statisk tidslinje virker ikke hensiktsmessig fornuftig.
Og da grubler jeg om tid i seg selv.
Altså, når man beveger seg gjennom tid slik vi gjør, (og det gjør også alt annet) så virker det langt mer logisk at fortiden er nå borte. Den er kun bekreftet å ha eksistert i en fortid, ved at det er en tilstand som heter nåtid som beveger seg til fremtid.
Altså at fortiden er ikke lenger tilstede. Det er en tilstand av nåtid som har siden den gang flyttet seg hit til der man befinner seg nå.

Så selv om jeg mener vitenskapen rundt tidsreise er feil, så synes jeg disse filmene er dødskule... og ja, jeg tømte ballene til filmen mange ganger. :)

Tanker?

Liten tillegg...:
Når man ser stjerner, så ser vi dem slik de var.
Altså man ser det lyset som ble sendt for lenge siden, siden det tar tid for at lyset når frem til oss. Mer forklart, stjernen kunne ha dødd i mellomtiden uten at vi ser det, eller kan måle det.
Dersom vi kunne beveget oss dit NÅ, vil vi da møte stjernen slik den var i det momentet lyset startet sin ferd mot oss?
Vel, ja...
Som betyr at tidsreise vil være mulig dersom man kunne bryte lysets hastighet.
Og da åpner det seg muligheter... hehe, dersom man lagde f.eks. en tunnel som gikk i bane fra jorda og ut i Universet, for så at den kom tilbake... dersom vi kunne beveget oss gjennom tunnelen over lysets hastighet så ville vi antageligvis komme tilbake til jorden før vi drog.
Som betyr at jeg kunne faktisk treffe meg selv i fortiden... og dersom jeg i fremtiden da runker meg selv i fortiden, er jeg da homo?