Ingen lever evig.
Mens Covid herjet som værst så døde selveste Leif Hagen fra oss.
Minnestunden ble utsatt til en bedre tid hvor det var mulig å samle folk. Samlingen ble satt til 25.06.2022.
Det kom folk fra Danmark, Sverige og Norge.
For anledningen ble det valgt Hankø Hotell.
Dagen og kvelden ble preget av å hilse på folk som man ikke hadde sett på ganske mange år.
Været var perfekt. Varmt og godt, med litt skyer som kjølet litt. Det hele startet med utekonsert.
Ingen sjokk at ikke alle ønsket å få dette med seg, og heller drog på rommet for noen midlertidige avslappende minutter.
Leif hadde planlagt en del saker i dette, og dette ble håndtert meget bra, komplett med limousine henting og kjøring fra Oslo S for de som ønsket seg dette.
Mat og drikke for en hel dag og kveld med flere flotte konserter preget eventen.
Det var ganske mange tilstede, men man stusser så klart over alle de som var ganske nær eller som hadde i det minste jobbet med han lenge, som IKKE var tilstede.
Leif startet på den tiden hvor VHS kom på markedet, som åpnet for et enormt marked dersom man våget seg da norsk lovgivning var ikke helt i tråd med dette.
Men, han vågde og vant og ble en av skandinavias mektigste figurer innen dette segmentet.
Veien var derimot ikke akkurat Leif som sto for, men angivelig en annen ved navn Stein Ture. Det var visstnok Stein Ture som hadde startet konseptet med å markedsføre filmene i magasiner som de kunne lage, det var bare å skrive litt greier inn i mellom. På den måten unngikk man faktisk å bruke penger på markedsførings hefter, og at brukerne faktisk betalte for dette selv.
Over ganske mange år ville han dukke opp på Sexhibition, med en flaske whisky. Han tok deretter å satte ned med meg, og da var det ritualen av å kverke den flasken der.
Ok, jeg ble selvsagt dritings, mens han var omtrent som vanlig.
Han snakket relativt dypt og langsomt og fortalte mange historier mens vi jobbet med flasken.
Han likte veldig godt å fortelle om den tyske messen om gloryholes og lignende. Joda, selv frosker på besøk etter tsjunamien i Thailand fortalte han om også.
Jostein Moksnes hadde noen gode fortellinger om turer på sjøen.
Dersom du ikke kjenner Leif eller til han, så er det greit. Han var fra en annen tid hvor man kjempet uten å hyle til mamma at man er krenket.
Om han har rett eller galt var sekundært, han trodde på det han sto for. Og dette er noe som er svært vanskelig å forklare for en puritansk styresett i landet.
Det ble selvsagt mange gode historier om Leif.
Men den jeg tenkte var egentlig mest treffende var den som kom fra Tom Krogstad. For han sa at alt virker så uendelig lett fra utsiden, men det er faktisk ikke det når man er fokus i et heksejakt.
Det kreves en merkelig mot å stå på når ting ser mørkt ut. Det er helt riktig, men desverre noe de færreste forstår, siden folk i dag er mest opptatt av å fortelle hvor fantastiske de er på Facebook el.l..
Så dette satte jeg utrolig pris på! Takk Tom.
Det var flott underholdning i mellom måltidens ulike retter.
Mulig jeg supplerer dette etterhvert.
Men, uansett gode taler og konserter, jeg og vi vil savne Leif Hagen.
