Detaljer

Skrevet av: Nils Ally

Publisert 28. mars 2008

Treff: 11204

• porno
• mennesker
• kjærlig
• omsorgsfull
• kvinneaktivist

Å påstå at Porno fører til voldtekt er direkte menneske fiendtlig og en krenkelse mot vårt opphav og natur!

Og her er en ”kortfattet” forklaring om hvorfor, hvor jeg har forsøkt å ta hensyn til sentrale argumentasjonspunkter. Hvert område finnes faktisk et hav av dokumentasjon på, men blir kortet ned til det jeg klarer her.

En av de mest “tynnslitte” kvinne-aktivistiske utsagn de seneste årene må være:
“Porno er teori, voldtekt er praksis”.

Brorparten selvstendig tenkende individer forstår at dette må være feil, selv om man mangler detalje kompetanse for å forklare hvorfor. Så kan man spørre seg om det skyldes offentlig fortiing eller dårlig statistisk om dette emnet er skyld i at menigmann får dårlige fakta til å ville uttale seg ordentlig om dette. Faktum er i alle fall at de fleste av oss holder taust, og lar sak være sak. La oss forsøke å ta fatt i denne saken fra et logisk perspektiv. Å tro på en automatisk holdningsendring i en eller annen retning er i seg selv like lite konstruktivt som den turbulente og såre diskusjonen nettopp porno avleder. Derfor prøver vi igjen.

La oss først ta utgangspunkt i at utsagnet er riktig.
Det skal ikke spille noen rolle hva som er utgangspunkt, så lenge man er logisk i behandling av hypotesen (påstandens utsagn).
I så fall ville det bety at alle de undersøkelser som er satt i sving for å dokumentere nettopp denne sammenhengen, er feil. La oss lede tankene hen til “Messe-kommisjonen” og “Pornography and obscenity commition” fra 1972 og 1986. Til tross for at begge var satt i gang for å bevise denne sammenhengen (les; bestillingsverk), så lyktes de altså ikke med dette. Det kan selvsagt tenkes at begge var korrupt, altså kjøpt av porno-industrien for å fremme en annen virkelighet en den som er ”riktig”.
At den siste undersøkelsen ble lansert som takk fra Ronald Reagan etter at den religiøse høyrevingen i det politiske USA hadde gitt han sine mandater, gjør at saken er noe vridd i retning av det motsatte, men allikevel, la oss underholde tankeretning litt til.

La oss allikevel anta at korrupsjonen var iscenesatt av porno-industrien for et sekund.
At kvinneaktivistene ikke forklarer påstanden i sin helhet, eller i noen som helst logisk form, betyr ikke nødvendigvis at de tar feil, bare at de ikke er smarte nok til vite hvorfor de har rett. På samme måte alle er enige om at 2 pluss 2 er 4, men at svært få vet hvorfor.

Så la da oss “anta at vi vet” at pornografiske skrifter faktisk fører til voldtekt. Logisk sett må da dette bety at resultatet er en genetisk betinget affære. For det er stipulert i utsagnet i deduktiv forstand, og dermed er resultatet hos alle. Og det uten unntak.
For dersom det var ment at dette kun gjaldt noen få individer, så måtte nødvendigvis uttalelsen vært “Porno KAN føre til voldtekt”

For å forstå en genbetinget slutning, må vi først ta for oss hva porno faktisk er (også i følge de nevnte pornomotstandere). Vi vet alle sammen at det kan umulig være genetisk betinget å reagere på det man ser på en TVskjerm eller monitor. Selv bikkja mi forstår at det heller ikke kan være selve videospilleren eller DVD-spiller som setter slike dype spor i våre gener og arveanlegg.
Da sier det seg selv at det kan heller ikke være selve DVD platen. Vi vet at dersom aktivistene har rett, er det en altså en voldelig konsekvens fra de synsinntrykk vi tar med oss fra det som blir avspilt fra båndet. Ergo er det synet av andre menneskers seksuelle omgang med hverandre som setter i gang denne destruktive prosessen.

Vi må da anta at det samme gjelder for magasinprodukter og andre trykkete og elektronisk formidlede media. Således er det altså synet av et eller flere nakne mennesker, i en seksuell utfoldelse som ødelegger oss.
Noen har baller nok til også å hevde at Hennes og Mauritz reklameplakater og annonser er offentlig porno. Dette kulminerer således i at de samme menneskene hevder via deduktiv logikk at en Cindy Crawford-plakat med undertøyet på, er av samme kaliber og destruktive natur, som f.eks. en bisarr pedofilisak!

Tross denne sterkt krenkende uttalelsen, kanskje det er kun de øvrige hovedtyngden av verdens samfunn som ikke forstår dette.

La oss bare ta et lite sekund til å tenke at vi kommer fra dyreriket.

Fakta:
Vår genetiske struktur er 98,4% nøyaktig det samme som en sjimpanse, og ikke et større avvik fra vår fjerneste slektning innen primatene enn 5,6%!
Altså: Vårt slektskaps/fellestrekk er slående. Det er dessuten slik at under utvikling, kan et dyr i et polygamt “samfunn” dominere et slektskap slik at en stamme vil få de samme karakteristiske trekk. Men ikke før at det er hensiktsmessig å skille lag med andre stammene, skiller genene seg ad.
Et godt eksempel kan være at en rev ikke vil klare å pare seg med andre naturlige individer av hundestammen, ute i naturen.

Vår likhet med de øvrige ca. 4000 forskjellige arter av pattedyr er unektelig også slående. Her er det mange eksempler: Skjelettet på innsiden av kroppen. Konvertering av oksygen og mat til egen kroppsvarme (varmblodig). To “systemer” av blodomløp, store lunger og en egen muskel for individets drift og to pusteteknikker. Kroppshår i stedet for skall osv.

I den hoveddelen av pattedyrenes verden så er levesettet polygamt (flere partnere; da, oftest en hann som lever sammen med flere hunner/kvinner i et samfunn eller familie).

Det samme gjelder nesten alle aper. De eneste av gruppen ”aper” som avviker fra dette systemet er mennesker og Gibbons.
Begge lever i et monogamt forhold med sin partner (selv om mennesker gjør dette av kulturelle betinget årsaker, og ikke genetisk). De andre (i underkant av 200 arter) lever i et samfunn basert på polygami. Fordelen med et polygamt system er at stammen er garantert de aller beste gener for å føre videre til den neste generasjon. Dersom alle hannene fikk hver sin kvinne, så hadde den neste generasjon blitt omtrent like god (eller dårlig) som den forrige, altså lite genetisk fremgang eller retning. Dette kommer først og fremst av at det er de sterkeste individene som kaprer flest hunnkjønn.

Man kan selvsagt diskutere hva som er best. Altså en “hva er vitsen med utvikling i det hele tatt” type diskusjon. Men, la oss nå slå oss til ro med det faktum at 97 % av alle pattedyr har valgt å leve i polygamt samfunnshierarki. De resterende 3 %, som har valgt monogami, har som regel ikke akkurat valgt denne tendensen selv. Det har vært en konsekvens av spisevaner for at avkommet skal overleve bl.a. disse 3 % er omtrent uten unntak karnivore (kjøtt spisende), og de er nødt til å ha noen “hjemme” til å passe unger mens de andre går på jakt. Jakten finner også ofte sted mange kilometer vekk fra hjem stedet.

Som planteeter (herbivor), er ikke dette nødvendig. Da kan man ha med seg ungene ut på beite, uten særlig problemer.

Dersom en dyreart i det hele tatt lever i et samfunn med andre, så er det også samfunns regler som gjelder, for hvordan rangeringen blir. Det virker ofte aggressivt og kynisk, men er faktisk et delikat system som virker. For aggressiviteten er nesten alltid kun “et spill for galleriet”, for sjeldent blir det utøvet vold mot egen stamme medlemmer.

Grunnen til dette er svært logisk. For en høvding som har en rivaliserende stammemedlem, kan i neste øyeblikk være livs avhengig av den samme rivalen, og motsatt. Dette er særdeles sant for mennesker. Så på sett-og-vis passer de godt på hverandre.
Både dyr viser denne styrken, ved å brøle, reise bust, senke øyebryn, vise tenner osv. Dette ser man som regel klarest og oftest hos våre slektninger, apene. Noen aper har funnet sin “nisje” for hvordan de gjør dette, andre er mer mottagelig for lærdom og signaler fra andre.
Bortsett fra de synlige trekk av konflikt, har man også klare indre endringer.

Liten oppsummering:
Mengden blodsukker øker drastisk
Adrenalin blir pumpet rundt i kroppen
Blæren kobling med urinrøret knyttes sammen
Hjertet slår fortere

I denne situasjonen er kroppen fullstendig klar til kamp. Hos apene er det nesten alltid slik at direkte konfrontasjon av fysisk kontakt uteblir, og det samme gjelder de aller fleste andre arter (utenom litt ”småknuffing”).

Problemet etterpå er derimot at kroppen er full av naturlige enzymer som egger til kamp, og disse må ut. Vanligvis er det slik at vinneren av kampen finner andre ting å slå på. For eksempel en kvist, hvor han slår et tre. Ofte ser man også, i slike tilfeller, at taperen underkaster seg vinneren ved å by på sex (hos aper og hierarki strukturer). Dette gjøres som regel ved at individet snur baken til vinneren, og unngår øyekontakt.

Det er i slike situasjoner at vi ser “homofili” praktisert hos apene. Det samme faktisk skjer med kvinnene i stammen, men i noe mindre grad.
Så, enkelt forklart; Dersom en seksuell invitasjon eller synet av en slik hadde ført til en voldelig handling, så hadde dette aldri kunnet fungert!
For det hadde man forventet, dersom nevnte porno-motstandere hadde rett er det stikk motsatte, enn alt materiell og underlag kan bevise.

Altså; Dersom en ape underkastet seg ved å innby til sex, så hadde det blitt møtt med at høvding hadde skadet den underdanige “taper”, DERSOM aktivistenes utsagn er korrekt.

Hos oss mennesker kan man ikke unngå å så likhetstrekk med dette. Det er riktigere å si at dersom man ikke ser disse signalene, så vil man ikke se dem.
For i de fleste kampsituasjoner, så vil selve kampen som oftest utebli. Vi ser typiske trekk av slik “bløff” ved at angriperen, oftest gjør seg bredere enn det han egentlig er, ved å sette armene litt ut fra kroppen. Man vil også se at vedkommende senker sine øyenbryn, og ofte viser litt av tennene.

Rent bortsett fra dette, vil de samme signalene melde seg “på innsiden av kroppen”. Blodsukkeret osv. er det samme for oss, som for apene. Det er derfor at en hver konfliktsituasjon (f.eks. når mennesker holder foredrag og taler foran store forsamlinger etc.) vil som regel ende med at taleren må en tur på toalettet. Dessuten har vi alle sett at dersom kampen uteblir (dette gjelder så vel i par forhold), at man går løs på “døde” ting i stedet, akkurat som apen med kvisten.
Mannfolk kan prestere slag mot en vegg. De snur seg vekk fra hverandre og går en liten tur, mens man teller til 10... Når partene har nådd en viss distanse fra hverandre, kan de finne på å snu seg og hyle til hverandre fra en “sikker” avstand. Hvem har vel ikke hørt ytringer som: Jeg tar deg neste gang, din dritt.

Som regel må de også tøffe seg, eller vise seg litt for “artsfrender” i nærheten; -Fy faen, jeg skulle ha klabbe te’ den dusteskallen, eller?
Og resultat er at de hater hverandre til den dagen de skværer opp, på et eller annet vis.

For den dagen at stammen virkelig blir angrepet, så blir de plutselig helt avhengig av hverandre. Nå vil de nesten uten unntak beskytte hverandre, mot en eventuell felles fiende.
Hitler forsto dette godt, og klarte å samle stammen (Tyskland) mot først Jødene, som han fortalte dem at var en felles fiende. Om dette med “fiende” er sant eller ikke, vil være i avhenge av i hvilken grad en leder klarer lykkes i å overbevise folket (stammen) sin. Billedlig betyr dette at propaganda er den viktigste krigføring!

Vi ser det samme i nyere tider også (gang på gang).
Om propoganda er faktisk sant eller ikke er sekundært, bak det som er av kontroll for hva folket får tilgang til.
Altså, det er neppe uten grunn at alt av "info" om f.eks. Irak krigen MÅ være først autorisert av militæret.

I de tusen hjem vil utfallet være litt annerledes. Her er nemlig forholdet til partneren noe mer gjensidig avhengig i det daglige. Man er avhengig av hverandre i den daglige kampen å overleve og betale husleien osv. Man skal passe på ungene, eller passe på at regningene blir betalt. Man kan altså ikke avslutte en krangel uten en avslutning som ender godt, med mindre man har helt andre intensjoner med å innlede en krangel. For krangelen vil nesten alltid ende med at man klemmer og kysser på hverandre, eller at man faktisk har sex. Dette er et pars måte å si beklager på. “La oss sette våre forskjeller til side. Jeg er glad i deg”.

Med andre ord, hos både aper og mennesker, så fungerer dette slik at aggressivitet som regel blir avsluttet med andre løsninger enn vold, og i de fleste tilfeller, nettopp sex.
Menneskeheten har enda ikke opplevd en eneste situasjon der sex blir avsluttet med en voldelig handling som naturlig avslutning. Dette vet vi faktisk også fra vår egen hverdag.

For, har noen hørt om et eneste tilfelle der sex ble innledet og innvilget av partneren, for at man til slutt skulle banke skiten ut av hverandre? Neppe! Det er usannsynlig, utopi og rent ut tullete å påstå.

Men hvorfor ikke?
Hvorfor kan en volds situasjon bli avledet av seksuell invitasjon, men ikke motsatt?
Grunnen er ganske enkel.
For det første forteller dette i så fall at dyret vil foretrekke vold fremfor sex. Eller at individene fysisk befinner seg så nære hverandre at de rett og slett dulter borte i hverandre i et tilfeldig mønster. Grunnen er at hannen eller hunnen vil da se på sex som en grunnleggende faktor for å oppnå vold. Og dersom dette var genetisk betinget for en dyreart, hvordan ville da dette dyret finne en drektig partner? Det sier seg selv at partneren vil i så fall finne en annen “beiler”, og i så måte føre videre andre gener til neste generasjon. Dette vil da være den genetiske retning for stammen.

Dersom en hel dyrestamme eller et samfunn var av en slik genetisk struktur, ville de ei heller ha fredelige metoder for å avslutte en konfliktsituasjon. Da ville de i stedet gjøre alt som stod i deres makt for å oppnå en konflikt, kun for å skape splid og vold.
Dette i sin tur lede til en destruktiv kultur og arten vil etter kort tid komme til å dø ut.

Og en ting vet vi; menneskeheten har kommet opp i omtrent 6 milliarder individer, bevis at vi er faktisk en kjærlig og omsorgsfull dyreart, og således formerer oss i hurtig takt og “overlever” i beste velgående, til tross for at media er uhyr flinke til å grave de verste episodene på kloden som om hele verden var i krig!

Et helt annet problem vi kommer bort i tillegg til overstående scenario, er det synsinntrykk som gives oss i det øyeblikk vi skulle være så “heldige” å få nyte et annet individ i all sin nakenhet.

I følge pornoaktivistene, så fører et slikt synsinntrykk etter sigende automatisk til at vi skulle få fantasier om voldtekt. Det finnes som sagt ingen genetiske eller andre bevis for slike voldelige tendenser. Dersom slike bevis hadde vært tilgjengelig, kan du ta faen på at de nok hadde brukt dem i sin “bluferdighetspropoganda”.

Men for argumentets skyld:
Vi blir altså født splitter pip naken, uten en eneste “medfødt” Benetton-genser eller noe annet strikkeplagg i barselsengen. Enkelte stammekulturer blant annet i Afrika, bruker en slags miniutgave av truser. Her, i sin motetolkning av fikenbladet.

I artikkelen “Naturlig” som stod skrevet i bladet Sexhibition ble det forklart hvordan diverse kroppsdeler er til for nettopp reklame med seksuelle undertoner. Andre dyrearter enn mennesker har også tendenser til å markedsføre seg selv og sin sak ved å bruke sex.

Det finnes en krabbe som har utviklet et av klørne er unormalt stort i forhold til resten av kroppen. Denne kloa er så stor at krabben ikke mestrer å bruke den! Den har faktisk kun en hensikt. Det er å vise det motsatte kjønn at nettopp “jeg” er den aller største og sterkeste av ”gutta” og kan derfor gi deg de barna som har størst sjanse for å klare seg i en ond, kald og våt verden. Mange fuglearter har også på samme måte utviklet et imponerende fargespekter i sin fjærpryd som nettopp en del av den kjønnslige egenreklamen.

Pattedyrene på sin side, har over tid oftest utviklet tilsvarende fargespill i pelsen. Ofte i form av hvite felter i ansikt, bryst og bak.
Mange aper har det også på samme måten. Brystpartiet vil ofte være farget etter kjønn og på den mest prangende måte for å reklamere for egne gener. For; er man først pattedyr, så må man jo for pokker forplante seg. Og dette skjer med en partner.

Hos en spesiell type Mandrill (en primat), så er den gått så langt at fjeset har fått klare og tydelige blå og røde striper. Stripene gjentar seg også på baken.
Selv om pelsen, i større eller mindre grad, er borte på mennesker så gjelder for så vidt de samme prinsippene. De fleste antropologer er enige i at selv for moderne mennesker så er dette tilfelle. Noe som nok er grunnen til at den berømte missing link ikke lenger eksisterer.

Ved vår oppreiste gange mistet vi litt av muligheten til å gjøre bruk av stumpen som reklamemedium. Dette er allikevel ikke helt riktig ettersom ingen skal komme å fortelle meg at en flott kvinnestuss ikke har sin klare markedsverdi. Jeg er heller ikke villig til å høre på den kvinne som påstår at hun ikke “sjekker rompa på flotte manneben”. Men, seksuell reklame i sin pureste form må fortrinnsvis konsentreres om fremsiden av kroppen.

Så var det dette med meg og aper igjen da. For, også det finnes en ape som har gjort det på delvis samme måten som oss. Men her er det nesen som har fått all oppmerksomheten. Den har faktisk gått enda lenger en oss, ved at nesen er usedvanlig stor.

Dette flotte snyteskaft var å finne på forsiden av Illustrert Vitenskap utgave tidlig i 1998. Det var sikkert flere enn meg som la merke til denne ved tilfeldighet midt under jakten på ukens “Narveporno”. Ei heller er menneskenese bare et pusteorgan.

Den er også en viktig attributt. Noe som understrekes ved at enkelte er villige til å bruke små formuer for å fikse på nesegrevet. Og, ikke nok med det. Du visste kanskje ikke at nesen også fylles med blod ved seksuell opphisselse!
Det samme skjer med øreflippene, og store deler av bryst. Det er faktisk slik blodansamling var ment å brukes på, som menneskets måte og drive seksuell egen reklame.
Ergo; dette beviser hvordan kroppen egentlig fungerer basert på genetisk og medisinske fakta, snarere enn en løsrevet påstand som ikke høre hjemme noe sted.

Slik spontan seksuell adferd kan finner sted, faktisk også uten at man har vekslet ord. Sex er dyrisk og et språk i seg selv. Ord kan være overflødige. Alle vet vi at det strengt tatt ikke er nødvendig, og til tider rent ut frustrerende å ha en intellektuell dialog gående med partneren mens man puler.

Selve forelskelsen og de følelser som følger med, er vanskelige å beskrive med ord, men vi kan formidle disse følelsene med langt mer “effektive” metoder. Slike metoder er igjen dyriske trekk som for eksempel rødming og lett skjelving på hendene. Nå til dags kaller vi dette for kroppsspråk, og er bevisst på dette, men undertrykke det allikevel i vanlig daglige handling.

Det finnes mange eksempler vi kan bruke som grunnlag for vår dyriske og naturlige kommunikasjon. Vi vet for eksempel at det å rødme i en flau situasjon er beklagelig og flaut og noe vi absolutt ikke kan noe for. I voksen alder vet vi at dyret i oss egentlig er noe som ikke har hatt muligheten til å bli ødelagt på tross av sterke kulturelle påvirkninger. Det eneste vi da sitter tilbake med er den pure og barnslige reaksjon. Altså vårt med vårt medfødte instinkt.

For eksempel har menneske en klar trang fra fødselen til å die sin mors bryst. Men, er det andre synlige instinkter?
Uten tvil, ja!

En menneskeunge er slikt skapt at den kjenner ikke igjen synet av sin egen mor, før den har blitt omtrent 4 måneder gammel!
Det er også morsomt å merke seg at et menneskebarn er i stand til å smile allerede fra 3 - 4 uker etter fødselen!

Altså; hva kan være så ekstremt viktig med smilet, at det er et medfødt instinkt og således faktisk viktigere enn synet i denne unge alder?
Dette henger sammen med det enkle faktum at vi nu har kvittet oss med det meste av pelsen. Andre ape-arter har pelskledde kropper, og ungene kan da henge seg på foreldrene uten særlige problemer. En menneskeunge har verken den kroppslige styrke eller tilstrekkelige hårvekst på mor eller far til å klamre seg fast. Den er faktisk fullstendig avhengig av at mor tar fysisk tak i barnet og bærer den rundt omkring. Men som alle andre veldresserte og sosialiserte dyrearter, trenger vi også en form for belønning. Belønningen ligger i følelsen moren får og således blir hun smigret til å ta vare på og vise omsorg for sitt barn.

Hvilken mor klarer å ignorere et barn som fremfører sitt mest innsmigrende lille glis?

Her er det snakk om så sterke følelser at foreldrene er villige til å forsvare ungene helt inn i døden!
Slik er det også med mange andre dyr. Vel og merke uten at de smiler, men de har funnet en måte å nå frem til sine egne familiemedlemmer på. Det er ikke uten grunn at mange menn går inn i en tung depresjon etter en skilsmisse i våre dager, når det går opp for dem at de er fratatt muligheten til, helt eller delvis, å treffe sine egne unger. Det er naturlig at denne situasjonen gjør vondt, og dessverre noe samfunnet tar for lite alvorlig. For å si det med klare ord: “Postgiro pappaer lider!”

Ungene er fullstendig prisgitt daglige pleie fra foreldrene, og dermed har utviklingen gitt dem et naturlig sett å kapre seg mest mulig stell og kontakt på.
I USA var det nylig en undersøkelse om dette. De brukte aper som utgangspunkt. De satte en ape unge i et bur, uten at moren var i nærheten. De hadde en også en annen ape unge med en pelskledd trestokk som morserstatning. En tredje ape hadde også fått samme type “tre-mor”, bortsett fra at denne stokken beveget seg.

Resultatet var slående!
Ungen som vokste opp med den bevegelige trestokken, fikk faktisk en tilnærmet grei oppvekst og var tilnærmet helt normal i sin atferd med seg selv og andre.
Den som hadde en stillestående stokk, ble liten av vekst og aggressiv mot de andre dyra. Den som ikke hadde noen “morserstatning”, ble også mindre i vekst, men ennå mer hissig og aggressiv mot de andre når den vokste opp. Den viste også til et påfallende selvdestruktivt atferdsmønster! (Skadet seg selv).

Disse resultatene dannet grunnlaget for at en jordmor på et sykehus i USA grublet over hvordan kunne man bruke disse resultatene konstruktivt på mennesker. Hun hadde ansvar for noen prematurbarn. Disse ble da lagt i kuvøse. Hun fant frem til at dersom kuvøsen ble satt i bevegelse, ville ungene vokste hurtigere. Der kuvøsen beveget seg i en tilfeldig mønster, vokste ungene omtrent normalt.

Det ble forklart at de apene som kom til verden uten mor eller morserstatning, fikk en varig skade på hjernen av savnet etter moren. De “morløse” var heller ikke i stand til å ta til seg informasjon på lik linje som de andre. Denne skaden kunne måles enkelt ved hjelp av C.T.-scan, som er enkelt forklart en røntgenundersøkelse av hjernen.

Det finnes også lignende resultater på mennesker. Men ettersom vår utvikling er tregere enn apens, er det naturlig at skadene er enda et hakk verre. Dette, dersom man får feil omsorg som liten.

Desto mindre kontakt med en moren bur-apene fikk, desto oftere fikk man “gyngesyndromet”.
Altså at ungen stadig sitter i en krok og gynger med kroppen, oftest i en fosterlignende positur. I tillegg ble det funnet samme fysiske skade på hjernen.
På grunn av manglende kontakt ble deler av hjernen hindret i utviklingen. Det skremmende ved dette er at disse hjernene fysisk vokste. Noe som gjør at når skaden først er skjedd, er det svært vanskelig å rette på det. Når det går for lang tid, blir det umulig å lege.

Dette gjenspeiler seg hos mennesker også.
Man kaller dette oftest for trassalder og lignende. Trasset behøver ikke være kommet av en skade, men det kan tolkes slik. Måten man kan se om det er en skade eller ikke, er i hvilken grad og takt ungen er i stand til å ta til seg lærdom. Dog, må man ta hensyn til at vi er født noe forskjellig. Dersom en unge er usedvanlig treg til å lære språket, er det sannsynlig at det eksisterer et psykisk problem som stammer fra foreldre oppførsel.

Grunnen er at ungen har aldri hatt sjansen til å utvikle seg på enkelte områder. Det vil i korte trekk bety at ungen forblir barn selv i voksen alder. Men for all del; det kan være andre årsaker til litt uvanlig mental modenhet i læringsprosessen., Jeg tar jo her for meg en ekstrem situasjon.

Sexologen Atle Austdal sa ikke bare som sant var, men skremmende sant!
Atle sa i et intervju med Dagsrevyen (i forbindelse med pedofili-saken i Belgia) at han etter 15 års jobbing med pedofile overgripere enda ikke hadde møtt en eneste person som ikke hadde opplevd det samme selv som liten, eller som hadde vokst opp i et normalt hjem uten undertrykkelse.
Det som tydeligvis har skjedd er en såkalt personlighetsspalting. Dersom en unge er blitt utsatt for overgrep vil hjernen blokkere selve situasjonen, altså den “regressere”. Kroppen blir distansert fra hjernen. Hjernen etablerer en sinnstilstand som skal “kurrere” denne situasjonen, mens den “jeg-et” i hjernen blir isolert.

Dette høres muligens ut som ren svada. Men, det er faktisk tilfelle. Og, ikke minst beviselig. Hjernen vår fungerer i hovedsak på to måter: Det analytisk og det reaktive sinn.

Den analytiske delen av hjernen sørger om hverdagslige saker. Det er den hjernedelen som sørger for å beregne seg frem til bl.a. å ta tak i et glass vann, skru på kranen og å kjøre bil. Hjernen er utstyrt med en sikkerhetsventil, og det er det reaktiv sinn.

Det reaktive sinn er det som sørger for overlevelse. Dersom huset ditt plutselig eksploderer og begge bena blir revet av, og du fortsatt er i live. Hva skjer da?
Jo, den analytiske delen av hjernen blir koblet ut. Du føler sannsynligvis liten til ingen smerte. Og, ikke nok med det. Du vil bli mer enn en smule virkelighetsfjern, og kroppen vil prioritere overlevelsesinstinktet. Armene dine således sørger for å dra deg ut av huset og til et sikkert sted. Dette vet vi med sikkerhet.

La oss si at du merkelig nok overlever. Noen som så det som skjedde, ringte etter ambulanse. De var (for en gangs skyld) tidsnok ute, til at du overlever. Mesteparten av opplevelsen vil du da ha glemt. Den er allikevel godt plantet i en sterk erfaring i ditt reaktive sinn. Og den er klar for neste “episode” av livet.

Det går en stund før du blir sluppet ut av sykehuset, og omsider kommer du hjem. Alt er vel og bra. Men en dag var det noe som sparket i gang ditt reaktive sinn. Det kan være et TV-program som gikk i det øyeblikket eksplosjonen skjedde. Det kan være en spesiell lyssetting, eller det kan være hva som helst som setter denne prosessen i sving. Resultatet blir at ditt reaktive sinn overtar styringen på kroppen. Din analytiske hjerne blir frakoblet, og du går inn i panikk. Overlevelse er det eneste som står i hodet på deg, og du rømmer ”åstedet” fortest mulig.

Slike scenario ser vi eksempler på.
Psykologer kaller det: “Post Traumatic Stress Disorder”. PTSD ble dokumentert særlig under bl.a. Vietnam-krigen. Her var det soldater som kom hjem fra Vietnam, og ikke kunne sitte rolig lenge på for eksempel en pub. Plutselig gikk de berserk og drepte klientellet og kunne kjapt legge hele stedet øde. De husket ingenting i ettertid. Altså; selv en personlighetsspalting på bakgrunn av traumer kan godt skje i voksen alder.
Det sier seg selv at en unge med lite utviklet selvinnsikt, er enda mer sårbar for traumer.

Dersom dette kommer i form av en situasjon betinget av et seksuelt overgrep, vil det samme skje. Hjernen vil koble inn det reaktive sinnet for å beskytte seg selv. Når ungen blir voksen, har den allikevel ikke vokst nevneverdig på det seksuelle plan, da dette nå tilhører det reaktive sinnet.
Dette ble også belyst i et TV-program med Kristin Mo. Her var det var en kvinne som var blitt utsatt for overgrep i ung alder. Hun ønsket som voksen å ha sex, men hun hadde noe som ble kalt for vaganisme. Hun klarte altså ikke å fullføre et samleie, selv om det var det hun selv ønsket.

På samme måte, er det slikt som er årsaken til overgrep. En pedofil Nordmann sa at når en liten jente sitter på fanget hans, klarte han ikke å kontrollere seg. Det er atter et klart bevis som støtter denne teorien. Det ser vi faktisk i virkeligheten.

Dersom kvinneaktivistene mener alvor, når de påstår at de vil ha vekk overgrep, er det slående at de ikke har satt seg bedre inn i situasjonen for å se på hvorfor det skjer. For når man ser på disse unektelige dokumenterte fakta, ser man plutselig løsningen: Barneoppdragelse av kjærlig art, uten undertrykkelse fra umiddelbar omgivelse.

Disse tingene forklarer plutselig hvorfor voldtekter og andre overgrep forekom lenge før pornografien nådde oss. Video var ikke noe vanlig forekomst i samfunnet før 1980! Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå det.
Vi kan heller ikke beskylde stakkars Gutengberg og hans trykkemetode for overgrep, kan vi vel? Voldtekter skjedde da lenge før trykkerienes tid.

Vår helhet som mennesker er som tidligere nevnt meget seksuelt fiksert. Våre lepper, nese, øreflipper, og i stor grad vår evne til å skifte farge (rødme), er alle signaler som forteller om enten en voldelig eller en seksuell situasjon.

Vi vet uten tvil forskjellen på disse. Selv om signalene er fysisk relativt like, er det ingen som misforstår en seksuell invitasjon eller kurtise med en truende situasjon.

En person som har vært utsatt for et seksuelt overgrep vil derimot få reaktive sinn koblet inn, og kroppen vil advare om fare. Altså, vold og sex vil for denne personen lett gli i hverandre, og kan lett forveksles.

Vi slutter der vi begynte, med kvinneaktivistenes påstand om at “porno er teori, voldtekt er praksis”.

Det betyr i så fall, at dette umulig kan være en konsekvens av et genetisk betinget arvet atferdsmønster. Derfor må dette ha en klar sammenheng med tidligere personlig erfaring, enten fysisk eller psykisk. Det kan selvsagt være at en person setter seg dypt inn i et annet offers traume, at vedkommende selv aktiviserer sitt regressive sinn.

Men utsagnet “holder ikke vann”, allikevel.
Selv om det er verken genetisk riktig eller kulturelt riktig, kan man trekke inn utsagnet fra fagfolk om at voldtektsmenn og overgripere enten har opplevd det samme selv, eller så har de vokst opp i et sterkt undertrykkende hjem.
Og dette fører oss tilbake til logikken.

Det var Aristoteles som opprinnelig kom med definisjonen om hva logikk egentlig er. Det som er av interesse i vår debatt er den induktive og deduktive logikk.

Deduktiv logikk er den delen av logikken som er sammensatt av en hovederklæring, etterfulgt av en minoritetserklæring, for så å trekke en konklusjon. Deduktiv logikk behøver ikke å ha noe som helst anvendelse i praksis, men den må være helhetlig korrekt, i seg selv.

Eksempel:
(Hovederklæring)
Alle dyr snakker norsk.
(Minoritetserklæring)
Kuer er dyr.

(Konklusjon)
Dermed snakker alle kyr norsk. (Ikke så lang unna sannheten forresten)

I praksis virker dette helt idiotisk, men i seg selv er utsagnet helt logisk. Det kan ved første øyekast virke som tesen er helt ubrukelig, men den danner faktisk basis for hvordan alle datamaskiner kalkulerer seg igjennom problemstillinger.

Induktiv logikk er en konklusjon som er trukket ut i fra virkeligheten eller observasjon. Den er overhode ikke basert på abstrakte verdier, men virkelige observasjon.

Eksempel:
(Observasjon)
Gjennom hundrevis av år, har mennesker observert at svaner er hvite.

(Konklusjon)
Alle svaner er hvite.

Denne formen for logikk er mye brukt i medisinsk forskning.
Så fint, og så såre enkelt.

En dag vil det imidlertid dukke opp en svart svane.
Hva skjer dersom en person kun har sett denne ene svarte svanen?

Jo, igjen ganske enkelt; vedkommende vil trekke den konklusjon at alle svaner er svarte.
For vedkommende har sett kun denne, og har intet annet å forholde seg til. Dermed er det riktig å si at før man kan trekke en induktiv logisk konklusjon, MÅ man tilegne seg en tilstrekkelig mengde informasjon i forvei. For ellers er konklusjonen totalt verdiløs, og er således intet annet enn en meget trangsynt versjon av virkeligheten. (Hørt den før?)

Det er her kvinneaktivistene tar så grunnleggende og graverende feil. De har tydeligvis sett denne svarte svanen (for eksempel den pedofile voldtektsmannen), uten at de har sett for seg at det er en unormal atferd som svært få kan forstå seg på.
Dette betyr at, for en pornomotstander, blir den induktive logikkens fremgang slik:

Eksempel:
(Observasjon)
Jeg har sett, hørt eller vært utsatt for en voldtekt, fra en mann som hadde pornografi hjemme.

(Konklusjon)
Alle med porno i hylla, er voldtektsforbrytere.

I denne sammenhengen er det interessant å “tørke støvet av” vår alles kjære Mona Høiness, for hun var (muligens er fortsatt) også sterkt engasjert i debatten. Hun har vært med i flere slike rettssaker. Hun har sett “den svarte svanen” mange ganger. Det har tydeligvis gjort et så sterkt inntrykk på henne, at hun har gjort samme feilen som en hvilken som helst annen kvinneaktivist.
At Svartstad Haugland (KrF) er så mot pornografi er stort sett intet annet enn holdning fra en typisk kristenfundamentalist.

Det de to kamphønene glemte i debatten, er at det finnes omtrent 1,8 millioner husstander i dette landet.
Sex er en vanlig forekomst i de aller fleste Norske hjem! Og dette er sex uten at noen blir tvunget til noe som helst. Sex er, som sagt, et resultatet av at man er så glad i partneren, at det er den mest naturlig måten å vise det på!

Har dere lyst å filme akten, eller til og med låne ut opptaket til naboen, så er det ingen som blir voldtatt eller plaget av den grunn, og ingen kan kalles for hallik. Selv om dere ønsker å selge kassetten på det åpne marked, er det også deres frie valg i et ekte demokrati.
Selv om det er kun dere to og kanskje et par på Geilo som liker slikt, så skal det være regjeringens ansvar å beskytte denne friheten for dere. Den eneste vettuge grunn til at vi har en regjering, er for at den skal garantere deg, meg og alle andre vår absolutte personlige frihet.

En annen viktig side av samme sak er Post Traumatic Stress Disorder, som vil føre til en sammenslåing av flere begrep. Altså; sex er det samme som overgrep. Dette er også et meget viktig argument hos aktivistene. De vil altså ikke se noe problem med å bevisst forveksle ordene sex og voldtekt. De vil ikke kunne se forskjellen dersom de selv har denne lidelsen. Dersom de skulle ha PTSD (eller tilnærmelser), så er det all mulig grunn til å synes synd på dem.

Til slutt, må vi vel alle være enige i at utsagnet “porno er teori, voldtekt er praksis” beviselig er basert på for lite kunnskap. Og, når man uttaler slikt med så sterke virkemidler til hjelp, og uten et minstekrav av relevant kompetanse, kan det klart likestilles med rasisme. Samfunnsmessige koblinger må være i retning av at disse anklager fra kvinneaktivistene uten tvil er menneskelig krenkende, fornedrende, forrående og grovt støtende.

Idioti, fordi en hver konklusjon trukket av en eller flere personer, uten at verken fakta, analyse eller andre tilgjengelige kilder blir tatt i bruk, ikke kan defineres som annet.

Så var det pornotilhengerne, da.
De er splittet i sin grunnleggende argumentasjon. Men, som oftest har de en mer menneskelig holdning til det hele. En holdning som i alle fall ikke krenker andre. På den annen side argumentasjonen er ofte like lite begrunnet. Det er dette som gir grobunn for heftige forstå-seg-på-debatter i TV og media. Det som gjøres oftest gjeldende i disse debattene er diskusjonen om ytringsfrihet og demokratiske friheter. Porno må egentlig beskyttes av lov om ytringsfrihet og demokrati, statuert i Grunnloven.
En hver annen lov som bryter med Grunnloven må således kjennes ugyldig. Men først og fremst må her skapes forståelse. Vi har tross alt tusen år med kristent tyranni “å riste av oss”, og denne saken handler langt mer om moralske holdninger enn annet.

Epilog:
Genetisk og kulturelt sett så vil synet av sex på bånd eller i blader fører til kåthet hos normale mennesker.
Vi klarer ikke å se noe som helst galt i det!
Faktum er at man kan si at det beviselig danner et ikke-voldelig stemning. Dersom aktivistene mener alvor med at de vil ha vekk voldtekt osv, så må de selv ta ansvaret når de slenger dritt til samfunnet.
Det eneste de har gjort er å forsøke å forhindre en åpen debatt om de faktiske forholdene, om hvordan vi mennesker beviselig fungerer. I sin tur gjør de det enda vanskeligere å finne frem til gode løsninger på problemet, der det finnes misbruk og overgrep i samfunnet.
Det riktige utsagnet er derfor “porno er teori, SEX er praksis”, og en hver person som forveksler ordene sex og voldtekt har tydeligvis et så alvorlig problem, at det spørs om noe kan hjelpe.

Så langt i hvert fall så holder påstanden fra Sexhibition;
“Mennesket er en kjærlig og omsorgsfulle dyreart”.